BokanmeldelserLitteraturRomaner

Vellykket debut

Karoline528 views
Synnøve Macody Lund. Foto: Carl Christian Raabe

Debutboka til Synnøve Macody Lund fikk gode kritikker da den kom ut i fjor, og er å finne på langlista til bokbloggerprisen 2015. Det er veldig fortjent.

I starten framstår Personar du kanskje kjenner som de fleste andre selvbiografiske romaner. Synnøve skriver om Synnøve, som drar hjem til faren i jula, hvor hun skal bruke tida på å skrive en roman om han. Hun får det derimot ikke til. Og i stedet skriver hun om Live som prøver å gå fra kjæresten Eva, om Mari som forelsker seg i veilederen sin, og om alenemora Anna, som egentlig er Synnøve selv. Alle er de personer man kanskje kjenner, og alle prøver de å finne ut av seg selv og den evinnelig trøblete kjærligheta.

Etter hvert som vi får vite mer om livene til disse menneskene og forholdene de lever i, ser vi hvordan deres fortid og nåtid krysser hverandre. Samtidig som disse historiene utfolder seg, får vi innblikk i Synnøves jul sammen med faren. ”Texaspappaen”, som har blitt så forandra etter at han fikk hjerneblødning.

personardukanskjekjenner

Historien som fascinerte og engasjerte meg mest var den om Eva og Live. Jeg klarte å bli ganske så provosert over den makten Eva utøver overfor Live, og ikke minst over Lives ettergivenhet. Hvordan hun forandret seg selv og sin egen historie for å tekkes Eva, men likevel lar seg bli herja med. Fortelleren sier det antagelig best selv når hun skriver: ”Kvifor går du ikkje berre, Live?”. Det kom til et punkt der jeg ble fysisk uvel av hele forholdet og maktspillet, og likevel kunne jeg gjerne lest en hel bok til om Eva og Live.

Ved å endre på navnet til hovedpersonen, distanserer forfatteren seg fra henne. Det som starter med Synnøve blir etter hvert Synne, og og ender opp som Anna, og med dette grepet bryter forfatteren med den typiske selvbiografiske romanen. Det er ikke lenger noe selvutleverende jeg, men en allvitende forteller som ser på hovedpersonen med et like kritisk blikk som det leserne gjør. Ved å distansere seg fra hovedpersonen, kommer det fram en nyvunnet ærlighet som gjør at denne romanen overbeviser meg.

 

Og sjølv om det kan vere vanskeleg for oss å tilgi Anna slike takter, der forsvarsmekanismane hennar går utover uskuldige menneske, sjølv om vi eigentleg berre burde forlate henne sukkande i dette soverommet, skal vi bli hos henne litt til.

 

Den andre delen av boka, den om Synnøve og faren, hadde jeg litt vanskeligere for å gripe fatt i, og skilte seg ut fra de øvrige historiene. Og det var nok akkurat det som var meninga, og selv om denne delen av boka er en fin og sår skildring av et far–datterforhold, om hvordan sykdom kan forandre et menneske og ikke minst menneskene rundt en, klarte den ikke å engasjere meg i like stor grad.

Det er uansett ingen tvil om at Macody Lund har skrevet en svært så vellykket romandebut. Språket er direkte og til tider brutalt, forfatteren leker seg med fortellerstemmen og blander inn humor i seriøse settinger, og alt dette bidrar til å gjøre Personar du kanskje kjenner til en svært god debutbok.

Karoline
Jeg har jobbet i ARK Bokhandel siden 2009, og har en mastergrad i litteraturformidling fra Universitetet i Oslo. Jeg prøver å lese bøker i forskjellige sjangre, men ender altfor ofte opp med samtidsromaner av norske forfattere.

Leave a Response