BokanmeldelserNoveller

Like sterkt som alltid

Karoline550 views

Ingvild H. Rishøi skriver noveller som får oss til å tenke, uten at det blir påtatt eller konstruert.

Vinternoveller_hd_image

Det var fullt hus på Tronsmo da Ingvild H. Rishøi og Mikkel Bugge lanserte sine nye novellesamlinger onsdag 15. januar. Førstnevnte debuterte i 2007 med novellesamlingen La stå, og i 2010 kom Historien om fru Berg, som ble nominert til Brageprisen. I år kommer hun ut med sin tredje novellesamling, Vinternoveller.

Samlingen åpner med novellen ”Vi kan ikke hjelpe alle”, hvor vi møter en ung mor og hennes datter på vei hjem fra barnehagen. Seksti kroner. Seksti kroner skal de leve av gjennom helga. Og dattera har tissa på seg, og trenger ny truse, helst skulle de brukt pengene på å ta bussen hjem, og hvorfor kan de ikke hjelpe mannen med litt småpenger? Mora står overfor et valg, men uansett hva hun ender opp med å velge kan det ikke bli riktig. Gjennom denne situasjonen mellom mor og datter, opplever vi en maktesløshet som vi så gjerne skulle ha hjulpet til med å forandre.

I ”Riktige Thomas” skal Thomas bare ut for å kjøpe en pute til sønnen, som kommer på overnattingsbesøk etter at Thomas har sittet i fengsel. En mindre hjelpsom butikkmedarbeider gjør at han mister fokuset, og han trekkes bort fra det riktige mot det som kan ødelegge for han. Han vil så veldig gjerne være den riktige versjonen av seg selv, men hvordan skal han klare det når verden er for mye å takle? Og hvordan skal det gå med den 17 år gamle jenta, som i den tredje novella ”Søsken”, tar med seg sine to yngre søsken og rømmer?

Rishøi skriver enkle, presise setninger på radikalt bokmål, noe som forsterker følelsen av at det er de mindre privilegerte vi følger i novellene. Dette er hverdagsdramaene til ekte mennesker, og Rishøis fortellerevne bidrar til å vekke empati hos oss som leser deres historier. Og selv om det er trist, og vi kanskje sitter med en tåre i øyekroken når vi er ferdig med å lese, øyner vi i slutten av novellene håp.

Novellesamlingen kommer ut ikke mange ukene etter at mange av oss sirlig har skrevet ned nyttårsforsettene. Og her ligger mye av grunnen til at Rishøis noveller går så inn på en. For selv om vi kanskje ikke sliter med de samme problemene som disse personene, er det noe vi kjenner oss igjen i. Hvem har ikke prøvd å være en bedre versjon av seg selv? Og hvor mange av oss har ikke kjent på følelsen av ikke å strekke til? Vi ønsker å hjelpe personene i novellene, på samme måte som vi vil hjelpe oss selv. Og derfor gjør det så vondt når fristelsene blir for store, og derfor er det en lettelse når de får en ny sjanse, eller en hjelpende hånd. Likevel klarer man ikke å bli kvitt tanken på hva som vil skje når den sjansen er oppbrukt, eller hånden ikke lenger er der. Har Thomas blitt den riktige Thomas, bare fordi han ved en tilfeldighet ble hindret i å være den Thomas han ikke ønsker å være?

Under lanseringen på onsdag kunne Rishøi selv fortelle at hun har forsøkt seg på å skrive romaner, men ikke klart det. Av ren egoisme håper jeg at det fortsetter på den måten, og at hun i stedet holder seg til novellene. I Vinternoveller viser hun nok en gang hvorfor sjangeren er undervurdert, for dette er novellekunst på sitt beste.

Karoline
Jeg har jobbet i ARK Bokhandel siden 2009, og har en mastergrad i litteraturformidling fra Universitetet i Oslo. Jeg prøver å lese bøker i forskjellige sjangre, men ender altfor ofte opp med samtidsromaner av norske forfattere.

Leave a Response