LitteraturLivsstil

Leseåret 2016

Karoline2 comments812 views
Harry Potter

2016 var det første året jeg seriøst gikk inn for å lese flere bøker enn jeg har gjort tidligere. Jeg satte meg et mål om 50 leste bøker innen året var omme, og da klokka bikka 12 den 31. januar hadde jeg lest 49 bøker. Altså nådde jeg ikke målet mitt, men må likevel si meg fornøyd.

Noveller i toppen

Året startet med en roman av en tidligere favorittforfatter, Evighetsbarna av Beate Grimsrud, som jeg likte, men kanskje ikke var like begeistra for som En dåre fri. I januar leste jeg også det som for meg skulle bli den beste novellesamlingen av året, Håndbok for vaskedamer av Lucia Berlin. Det betyr derimot ikke at jeg ikke leste andre gode novellesamlinger i fjor. Både Vennskapets pris av Kjell Askildsen og Kan jeg bli med deg hjem av Marie Aubert troner høyt på lista over de beste bøkene jeg leste i 2016.

Ellers ble året fylt med litterære høydepunkt som De urolige av Linn Ullmann, Historie om et ekteskap av Geir Gulliksen, Arv og miljø av Vigdis Hjorth og Vær snill med dyrene av Monica Isakstuen. Den største overraskelsen var antagelig For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges av Kyrre Andreassen, som jeg verken hadde planer om å lese eller så høye forventninger til, men som jeg absolutt digga. Jeg fant også mye glede (eller hva man nå skal kalle det når bøkene tar opp temaer som er vonde og vanskelige, og som man kjenner seg så altfor godt igjen i) i Ungdomsskulen av Heidi Furre og Du dør ikke av Linn Strømsborg.

Mer av alt

I 2016 bestemte jeg meg også for å lese flere sakprosabøker, ungdomsbøker, klassikere, flere bøker på engelsk og ja, lese mer av alt. Noen prosjekter gikk det bedre med enn andre. Jeg leste et par sakprosabøker, som riktignok er mer enn det jeg tidligere har lest av denne sjangeren, men ”skal lese”-bunken har en påfallende stor overvekt av nettopp sakprosa. Og at sjangeren ikke får mer oppmerksomhet fra meg er egentlig merkelig med tanke på at jeg slukte Havboka av Morten A. Strøksnes.

"Skal lese"-bunken i 2016
«Skal lese»-bunken mot slutten av 2016

Av utenlandsk litteratur vil jeg trekke fram Historia om det tapte barnet, avslutningen på Napoli-kvartetten, av Elena Ferrante, Den første slemme mannen av Miranda July og Beckomberga. Ode til min familie av Sara Stridsberg. Det ble lest skuffende få debuter i fjor, men de jeg leste, Jeg, Unica av Kristine Reffstrup, Rønneimperiet av Hanna Dahl og den tidligere nevnte Kan jeg bli med deg hjem, var ikke noe dårligere enn mange av bøkene fra de veletablerte forfatterne som jeg leste.

Den største skuffelsen i 2016 var Norma av Sofi Oksanen, som jeg ikke klarte å like på noen som helst måte, og som jeg syntes var flåsete og langt ifra det hun tidligere har skrevet. Også leste jeg den første boka i serien Calendar girl da, men det kom derimot ikke som noen overraskelse at den ikke holdt noen særlig høy litterær kvalitet. Den klarte likevel å overraske meg.

Størst, men ikke best

Til tross for så mange gode leseopplevelser i løpet av fjoråret, er det nok én bok(serie) som kommer til å stå som det sterkeste minnet fra leseåret 2016. I en alder av 28 år bestemte jeg meg nemlig for å lese Harry Potter-bøkene for aller første gang. Det har vært en berg- og dalbane av følelser, og en trygg og velkommen flukt i et år som på mange måter har vært tungt og vanskelig. Harry Potter-serien er langt fra bøkene med høyest litterær kvalitet av de jeg leste i 2016, men det var uten tvil den største leseopplevelsen jeg hadde i året som gikk.

Karoline
Jeg har jobbet i ARK Bokhandel siden 2009, og har en mastergrad i litteraturformidling fra Universitetet i Oslo. Jeg prøver å lese bøker i forskjellige sjangre, men ender altfor ofte opp med samtidsromaner av norske forfattere.

2 kommentarer

  1. Så godt å se at jeg ikke er den eneste som har ventet så lenge med serien om Harry Potter. Nå har jeg ei bok igjen, koser meg veldig med lydbøkene som leses av Stephen Fry. Calendar Girl, jeg kjenner jeg får elveblest bare av å lese tittelen. Riktig godt nytt leseår, Karoline!

    1. Ja, Harry Potter var virkelig et eventyr, selv i voksen alder. Kos deg med den siste boka! Haha! Siste halvdel av Calendar Girl var ren tvangslesning, og jeg kommer ikke til å hive meg på de tre neste. Da bruker jeg heller tida mi på bedre bøker. Takk det samme, Mari!

Leave a Response