KulturLitteraturMånedsoppsummeringer

April i bøker, hvilke jeg leste, hva jeg likte og ikke likte

Karoline1 comment901 views
Dag Johan HaugerudFoto: Baard Henriksen

April måned startet bra med masse leselyst og flere interessante bøker på vent, men så skjedde det et eller annet i midten av måneden. Travle dager på jobb gjorde at leselysten dabbet av, og jeg strevde med å finne tilbake til den. Likevel endte jeg opp med å lese 4 bøker i april, med hjelp av en siste krampetrekning rett før vi gikk over i mai.

I april leste jeg 3 skjønnlitterære romaner og 1 sakprosabok. Med tanke på målet mitt om å lese mer sakprosa er ikke dette helt optimalt, men noen ganger er det lysten som må styre.

Enkle atonale stykker for barn av Dag Johan Haugerud

At jeg ikke har lest denne boka før! Det mangler ikke på gode tilbakemeldinger og strålende anmeldelser, og boka har fått P2-lytternes romanpris. Det er rett og slett jeg som ikke har fulgt med i timen. Haugerud beskriver forholdet mellom mennesker, og hvordan vi forstår og misforstår hverandre på en svært overbevisende måte.

Når han skriver om Erik som har telefonangst – eller kanskje menneskeangst? – og som tenker at andre må se på han som useriøs, men overbeviser seg selv om at denne frykten er ubegrunnet, treffer det meg hardt og brutalt. Bedre blir det ikke når Erik møter på en person som nettopp tenker disse tankene om han. Kanskje har det mye med gjenkjennelse å gjøre, men hvem kan vel ikke kjenne seg igjen i å undre over hvordan andre mennesker ser på en. I tillegg gjør de lange, intense setningene og den originale fortellerstemmen dette til en bok jeg virkelig fikk et stort utbytte av å lese.

Senteret av Victoria Durnak

Det kom et leseeksemplar til jobb og egentlig hadde jeg bestemt meg for ikke å lese den da den ble anbefalt til fans av Erlend Loe (ikke veldig fan). Jeg sa derfor at det var helt greit at en kollega av meg tok den i stedet, men så gjorde hun ikke det. Boka ble liggende i noen dager før jeg, som den barmhjertige samaritan jeg er, tok den med meg hjem. Den klarte til og med å snike i bokkøen, og plutselig var den lest og likt ganske så godt. Den var vakker og rar, og bittelitt trist. Og nå skal jeg lese mer av Durnak.

Astragalen av Albertine Sarrazin

Astragalen av Albertine Sarrazin

En bok som overrasket i helt andre retningen var Atragalen av Albertine Sarrazin. Etter å ha lest lovord fra selveste Patti Smith, var forventingene høye. Også var det et eller annet som bare ikke funka for meg. Jeg fikk ingen kontakt med hovedpersonen. Det var for lite der til at jeg klarte å engasjere meg i det som hendte. Historien i seg selv var for så vidt spennende, men utførelsen synes jeg ikke holdt mål. Boka tok seg litt opp på slutten, og bidro til at jeg ikke angra fullstendig på at jeg hadde tatt meg tid til å lese den.

Et feministisk manifest på femten forslag av Chimamanda Ngozi Adichie

I desperasjon rett før månedsskiftet, da jeg så at jeg ikke hadde lest en eneste sakprosabok i april, grep jeg etter denne lille flisa. Og for en fabelaktig intelligent dame Adichie er. Hun er så tydelig og trygg, og er utrolig dyktig til å sette ord på mange av de problemene man kan støte på når man ønsker å lære bort feminisme. Også tar hun på kornet mange av de begrunnelsene man hører for hvorfor noen ikke ønsker å være feminister, og forklarer hvorfor de er feil. Akkurat som Vi burde alle være feminister er denne boka for alle, ikke bare for de som skal oppdra et barn.

Når april går over i mai

Jeg leser meg fortsatt sakte gjennom Et lite liv av Hanya Yanagihara, og fortsatt liker jeg den. I veska har jeg New York-trilogien av Paul Auster, som jeg følte det var på tide å lese. Og etter disse to er det for en gangs skyld helt åpent, men jeg har på følelsen av at det kommer til å bli Nøkken av Nathan Hill.

Karoline
Jeg har jobbet i ARK Bokhandel siden 2009, og har en mastergrad i litteraturformidling fra Universitetet i Oslo. Jeg prøver å lese bøker i forskjellige sjangre, men ender altfor ofte opp med samtidsromaner av norske forfattere.

1 kommentar

Leave a Response